gvblogg///

Første krise på tur!

8 mars 2010

Det som skjedde var følgende:
Matias trengte noen ekstra pund og gikk stram og strunk ned til Santander sin minibank i Finchley Road for å ta ut penger. Men han fikk ikke penger nei, minibanken tok kortet hans og det var det. Siden dette var søndag kveld, gikk han sporenstreks til banken da den åpnet mandag morgen, men ville de gi kortet hans tilbake? Å nei. Han fikk be banken i Norge sende ham et nytt kort, som om det er gjort på noen minutter.

Stakkars Matias visste ikke helt hva han skulle finne på, så han gikk slukøret tilbake til hostellet, ringte hjem og sperret kortet og det var det! Vel ikke helt, for vi tok en liten tur tilbake, denne gangen litt strengere i blikket. Vi ville i det minste ha en grunn for å ikke få kortet.
-Det er ikke lov, sa den bleke damen i kassen.
-Hvordan skal man, i en globalisert økonomisk verden der alt skjer med kort, klare seg da? lurte vi, fortsatt mørke i blikket.

Problemet er jo følgende: Kortet hans er et utmerket betalingsmiddel over hele verden og når Santanders maskin gjør en feil, skal da Matias stå der, midt i London og uten cash? Hvordan skal han klare seg da, for eksempel tilbake til flyplassen hvis han skal dit, eller hele resten av ferien for den del?

Den bleke damen hadde ikke så gode svar på dette, og valgte derfor, som et unntakstilfelle som hun sa, å gi kortet tilbake. Men vi lar spørsmålene over stå likevel. Det skal vel ikke være kundens problem at minibankene ikke gjør jobben? Makan!

Men lærdomen er at det kan være lurt å ha med 2 kort uansett.