gvblogg///

Amazing race

3 mars 2010

Endelig var dagen kommet. I resepsjonen stod det 14 staute backpackere, fordelt på 7 lag, klare til dyst. Konkurranseinstinktet var til å ta og føle på, og klokken 09.00 brakte kampen løs. Amazing Race var i gang!

Den første nøtten deltagerne fikk å bryne seg på, var å samle underskrifter fra elever fra alle linjene på skolen. En tilsynelatende enkel oppgave, men siden både Multi og Adventure hadde spredd seg med vinden, så ble det ikke så altfor enkelt likevel.
Men da alle omsider var i mål, ventet det ikke utsending men en spenstig gåte servert rett fra lærer Anne Brits friske intellekt. Martine og Annabell trakk en ledetråd for å løse gåten som i tillegg førte med seg 5 forsinkede minutter ved neste post. Da alle hadde løst gåten ble det tydelig at kompasset pekte mot Hafrsfjord, og nå ble det fart i backpackerne! Noen syklet og mange tok bussen for å komme seg til dette historiske stedet. De samtlige som valgte buss løp en liten maraton fram til de 3 sverdene, og det ble Thao & Quang som trakk det korteste strået. Til tross for imponerende løpskraft. Tor og Robert valgte sykler til stedet, og dette viste seg å være et sjakktrekk som gav dem et lite forsprang.

Den neste oppgaven bunnet ut i å dra på Clas Ohlson på Madlasenteret for å finne ut hva som lå på hylle 16 under et bestemt nummer. I kampen for å komme til denne sykkelpumpen som lå på hyllen, ble det et større gap mellom deltagerne. I sine mangler på konkurranseinstinkt, valgte Inga og Silje å legge løpeferdighetene igjen i Hafrsfjord og heller utføre en rask men bedagelig gåtur til Madlasenteret. Det var jo tross alt en nydelig dag, med rom for høyreflekterte samtaler. Da posten hos Clas førte deltagerne tilbake til Solborg, var ikke overraskelsen så stor da Inga og Silje røk ut. Jentene var derimot totalt blottlagt for alle følelser av nederlag og tap, og de tok utsendingen med stoisk ro.

Videre ble deltagerne sent til Stavanger Stadion. Ulmende i mosen lå faren over å ta feil av Stavanger Stadion og Viking Stadion, noe som dessverre ble utfallet for Mona og Stine. Da jentene ankom Viking Stadion og skjønte misforståelsen, kjempet de seg videre på to hjul i en heidundrende fart. Deres kraft og styrke på syklene hadde fått selv Hushovds prestasjoner og legger til å virke som småtteri i forhold. Til tross for denne kjempeinnspurten kom jentene sist fram til Stavanger Stadion, dog ikke så lenge etter de andre. Mona tok tapet litt tyngre enn Stine, men begge var fornøyde med sin egen formidable innsats.

Mens Mona og Stine fikk igjen pusten, var de andre deltagerne var på vei til Stavanger sentrum for å samle inn 100 kroner ved hjelp av en blokkfløyte. Entusiasmen blant deltagerne varierte, men nesten alle de gjenværende lagene kjempet med nebb og klør. Ole Kristian og Bent ble unntaket da det ikke fristet så veldig å tigge etter penger ved hjelp av et instrument man ikke kunne spille på. Guttenes innsats var likevel upåklagelig, og de havnet på en sterk og god 5. plass.
Martine & Annabell hadde imidlertid et ess i ermet siden Annabell satt inne med blokkfløytekompetanse fra barndommen av. Selveste “Lisa gikk til skolen” ble framført med en rørende innlevelse for Stavangers handelsstand. Jentene samlet kjapt inn 100 kroner, og de tok da turen til neste post, som bestod i å ta buss nr.13 med stopp ved første brannstasjon.

De gjenværende lagene knivet videre i Sentrum, og Elisabet og Amanda hadde et tydelig forsprang. Jentene la rett og slett blokkfløyten på hylla, og fremførte i stedet julesanger i Stavangers gater. De klokkeklare stemmene skapte en varme blant publikum, og spesielt sterk ble opplevelsen for en middelaldrende herre, som ble så revet med at han rett og slett stilte seg opp arm i arm med de to backpackerjentene. Denne manøvren kunne bare lede en vei, og ikke lenge etter hadde Elisabet og Amanda samlet inn de magiske 100 kronene.

Mens jentene tok sentrum med storm, lå situasjonen litt dårligere an hos Robert og Tor. Deres sjarme nådde ikke fram hos det nådeløse publikummet i siddisenes rike, og guttene måtte ty til andre framgangsmåter. De tapre krigerne letet etter tomflasker i søppeldunkene på kjøpesenteret “Arkaden”, men med dårlig hell. En butikkekspeditør var snill å gav dem en pen sum av 5 kroner, men dette ble også totalbeløpet av deres innsamling. Robert og Tor kastet så inn håndkleet, og igjen i spillet stod Martine og Annabell/ Elisabet og Amanda.

Siden det viste seg at buss nr.13 kun tok sin avgang én gang i timen, så var det jo ganske så typisk at Elisabet og Amanda ankom busstoppet noen knappe minutter etter den forrige bussen hadde gått. Så mens jentene satt og ventet på bussen, var Martine og Annabell over alle hauger på buss 13 som viste seg å gå til Rennesøy. På Rennesøy bestod utfordringen i å samle ingredienser til å lage tradisjonsrik, norsk kaffemat, da nemlig vafler. Jentene viste enorm kreativitet og de fikk raskt samlet inn ingrediensene fra et skolekjøkken i nærområdet. Etter røren var laget og vaflene stekt, stod jentene igjen som vinnere av løpet mens Elisabet og Amanda fortsatt ventet på bussen i Stavanger.

Da seieren ble et faktum og resten av backpackerne endelig kom seg til Rennesøy, samlet alle seg i hytta til Anne Brit for å feire løpet med pølser og brus over bålet. Hederen gikk til alle deltagerne, men særlig de suverene vinnerne: Martine og Annabell!

Tekst: Inga Skåran
Bilder: Silje Tangen